Fastekuren - dag 2

Ja, men dette går så det suser. Føler meg sprell levende. Litt problemer med å sove i går, høyt energinivå. Der jeg lå og ikke fikk sove, fikk jeg også en anelse panikk ved tanken om ikke å spise på så lenge. Hva har jeg begitt meg ut på? Men så tenkte jeg på Stanley Burroughs' ord, han som utviklet sitronsaftkuren:  "When you hear of a person dying after being lost in the woods or at sea for two or three days. It was not lack of food that caused his death, but it was panic and fear that killed him." Jeg tenkte også på Jericho Sunfire, tok en dyp innånding og så gikk det over.

Ettersom jeg sov så urolig og var oppe om natten, måtte jeg stå opp allerede kl. 5.30, fordi teen virket. Så kunne jeg likegodt gå i gang med saltvannet. Skal man virkelig drikke en hel liter? Litt ubehagelig, men det virker. Den neste timen skal man bare holde seg i nærheten av toalettet, og så er man "fit for fight" igjen.

Sulten. Tja, litt. Etter morgen-dusjen tenkte jeg: "Hmm... litt sulten, på tide med frokost... ... å, nei, jeg faster jo." Men det går over, litt sult kommer og går, men det er ikke noe problem foreløpig.

Tenkte jeg ville dele noen inspirerende bilder med dere. Mens jeg var gravid med Sebastian, var jeg 4 uker på et yoga og meditasjonssenter i Thailand. De hadde også detox-kurs. Jeg kunne ikke delta fordi jeg var gravid, men jeg snakket med de som fastet. En eldre dame fra Canada viste meg en bok om hvilke avfallsstoffer-stoffer en skitten tarm kan inneholder. Det var mildt talt sjokkerende. Se her:

Frisk tarm

Syk tarm

Den dritten kvitter man seg med når man faster, ikke alt første gang nødvendigvis, det kommer an på hvor stor drittsekk man er, he, he... Stanley Burroughs anbefaler at man faster 3-4 ganger i året. Ti dager er visstnok et forslag, man kan også gå helt opp til 40 dager (!), men det kommer an på ens behov. For de fleste er nok 10 dager nok, i alle fall første gang. Kuren heter på engelsk "The Master Cleanse".