Begynnelsen

I dag begynte jeg på sitronsaftkuren, en ti dagers renselseskur for kropp og sinn. Dette er første skritt i å endre kostholdet mitt. Hovedformålet med kuren er å fjerne lysten på usunn mat og komme i kontakt med kroppens egentlige behov. Jeg har trent yoga i mange år, og dette har holdt kroppen noenlunde i sjakk, men da jeg nå har to små barn og ikke har tid til å trene så mye, må jeg innrømme at kosten nok er ved å gjøre meg gammel tidligere enn forventet. Jeg har lenge hatt planer om å bli en spretten 80-åring, og speilbildet mitt kan fortelle meg at hvis det skal bli en realitet, må det skje noen forandringer. Problemet er at det alltid er så lett å finne unnskyldninger for hvorfor energien ikke er på topp. Tidligere har det vært arbeidet, og nå har det vært barna. Og når jeg alltid finner en unnskyldning, slår jeg meg til ro med at historien ikke er lenger. Men det er den.

Mitt utgangspunkt er at jeg ikke tror på leger, vitenskap, ernæringseksperter osv. Hvorfor? Fordi de aldri anerkjenner eksistensen av en åndelig virkelighet. Hele naturvitenskapen er basert på grunnidéer som jeg ikke er enig i. Derfor kan jeg ikke stole på det de sier, men må prøve å gjøre meg egne erfaringer. Jeg har kun lyttet med et halvt øre til "fakta" om at sukker er usunt osv. 

Så hva fikk jeg meg til å forandret mening? 

Det begynte med at jeg så video på YouTube om Jericho Sunfire, som gikk fra å være profesjonell rugby spiller i London til å leve av bare frukt, dernest bare væske og nå lysernæring AKA ”luft og kjærliget”! De fleste mener selvfølgelig at dette er bare tullball, alle mennesker må ha mat, men de fleste mennesker har også proppet hjernen full av såkalt vitenskap slik at de ikke lenger kan se skogen for bare trær. For mye kunnskap kan gjøre oss sneversynte. For meg gir det mening at folk kan leve uten å spise, og jeg har hørt om det mange ganger, men har alltid tenkt: Hva er poenget med det? Mat er ment å være en nytelse.

Det var helt til jeg så Jericho’s fortelling. Først da skjønte jeg at det ikke var et forsøk på å være overmenneskelig; han fulgte rett og slett bare kroppens signaler. For første gang i livet stolte han på kroppen fremfor alt han har lært om helse og ernæring. Det begynte med at han følte seg tung, oppblåst og deprimert. Han hadde kun lyst på frukt den dagen, så han gikk ut for å kjøpe frukt. Historien er lang, men poenget er at han fulgte sin intuisjon fra den dagen og i alle årene frem til i dag hvor han ikke spiser noe som helst.

Det neste som slo meg, er at min kropp er da heller ikke i balanse. Det forteller min intuisjon meg. På YouTube leste jeg om folk som har gjennomført den ti dager lange sitronfastekuren som sier at de mister lysten på usunn mat. Jeg visste akkurat hva de snakket om. Jeg har hatt flere opplevelser etter både yoga og kortere faster, hvor lysten på usunn mat forsvinner. Jeg har bare ikke opprettholdt dette, men falt tilbake i gamle vaner, mye fordi jeg ikke innså at alt jeg har lært om kosthold ikke nødvendigvis stemmer for meg. 

Ambisjonen med min 10 dagers fastekur er å finne tilbake til kroppens virkelige behov og holde meg der. Kuren er en kick-off på mitt nye kosthold. Jeg har ikke noe mål med hvor dette ender, annet enn at kroppen skal få bestemme fra nå av.