torsdag 30. september 2010

Refleksjoner omkring mat

Forskerne har nå funnet ut at animalsk fett ikke er farlig allikevel:  Fedt er ikke farligt . Er det bare meg eller ombestemmer de seg hele tiden? Vet du hva jeg tror? Jeg tror forskerne egentlig ikke har peiling på hva som er sunt for oss.

Innledningsvis uttrykte jeg at jeg ikke har så stor tro på leger, ernæringseksperter, forskningsresultater osv. når det gjelder mat. Jeg tror ikke vi trenger vitamintilskudd. Piller selger fordi markedsføringen spiller på folks frykt. Det er et unødvendig produkt, men vi er redde for at det skal være noe sannhet i det, så vi kjøper dem. Frykt selger godt i disse dager, det vet forsikringsfolk. Noe av det verste jeg ser, er når markedsføringen retter seg mot foreldre og underforstått sier: "Hvis du ikke kjøper dette produktet, er du likeglad med barna dine." Det er utspekulert markedsføring! At leger er i lommene på medisinal-industrien er ikke noe nytt.

Kroppen er mye mer intelligent enn vi tror. Dagens vitenskap ser kun overflaten av virkeligheten. De ignorerer det som foregår på energiplan, og da blir alt feil.

Jeg gikk inn i fastekuren for å finne en balanse i mitt kosthold, fordi jeg følte det var noe jeg skulle forandre på. Jeg har tidligere vært vegetarianer i fire år. Det sluttet jeg med fordi jeg ikke følte jeg ble sunnere. Allikevel tenkte jeg for noen uker siden at jeg kanskje skulle gå over til raw-food. Hvorfor? Fordi jeg blir proppet ørene fulle med hvor sunt det er med frukt og grønnsaker, og til slutt begynner jeg å tro at det er løsningen. Jeg tviler nå på at jeg vil holde meg til råkost, eller rettere sagt, jeg vet at det ikke blir tilfellet. Jeg husker - for jeg har jo visst det hele tiden, men ettersom jeg daglig blir bombardert med vitenskapelige "fakta" om helse, har min visdom til tider druknet i mengden. Jeg husker nå at det handler ikke om hva vi spiser, men:
  • Det handler om hva vi tenker om det vi spiser, og hvilke følelser som er knyttet til disse tankene.
  • Det handler om hva vi tenker mens vi spiser. Er vi sinte og lei oss eller nyter vi maten? Hva gir vi næring til? Når vi bruker mat som bedøvelsesmiddel mot stress og vonde følelser, blir kroppen full av mat den ikke greier å fordøye på en effektiv måte.
  • Hvordan tilberedes maten?  Er kokken sur eller tilberedes maten i glede og nytelse?  

Min konklusjon er derfor: Mat skal ganske enkelt nytes. Den ideelle kosten er den maten vi virkelig har lyst på i øyeblikket. Den skal pirre våre sanser. Å spise skal være en deilige opplevelse og gi næring til livet.

Fastekuren - dag 7

Dette føles som en evighet. Jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre dette igjen. Jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig med så mange dager. Jeg savner mat mer og mer for hver dag. Og det kommer ikke noen nye fordeler. Men i dag har jeg det ok. Stabilt. Men .... blæ....er litt lei, ja.

Et tips til deg hvis du har planer om å prøve: få overtalt de du bor med til å gjøre det samme, eller gjør det på et yoga-senter e.l. Det er ikke spesielt morsomt å faste når resten av familien spiser middag. Ikke moro!!

Har trent yoga i dag også, og det var dagens høydepunkt. Ettersom jeg er så lett i kroppen, føler jeg meg sterkere. Magen er tom, så den sjenerer ikke i noen av øvelsene og jeg er generelt myker i kroppen ettersom det er færre avfallsstoffer der. Jeg synes også jeg blir mindre sulten etter yoga. Det er akkurat som kroppen genererer energi.

Det er jo ikke meningen man skal være sulten på denne kuren, juicen stiller sulten, men det er ikke alltid jeg gidder å reagere på sultfølelsen, for det er så ofte. Jeg er derfor lei av å være sulten så ofte, selv om det er kortvarig.

Ja, helt enkelt er det ikke.

onsdag 29. september 2010

Fastekuren - dag 6

Jeg tror lengden av denne kuren er ved å slite litt på meg. Kanskje også fordi spenningen er over. Jeg visste på forhånd at 4. dagen var verst. Når den var overstått, var jeg spent på å se om 5. dagen ble det samme, men da den ble bedre, gikk luften ut av ballongen.... men jeg er fortsatt på kur.... Jeg synes det begynner å bli kjedelig. Jeg tror jeg rett og slett er i dårlig humør. Det er ikke det at jeg er drenet for energi, ikke fysisk i alle fall. Det er mer "laber stemning". Savner mat. Jeg synes allerede jeg har fått mye utbytte av dette, hvorfor skal jeg fortsette?

Jeg har to motivasjoner for å fortsette: For det første vil jeg gjerne følge kuren som den er ment å være, ellers vil jeg jo ikke vite hva den går ut på, ikke helt. For det andre har jeg jo proklamert dette til Gud og enhver mann, nettopp for å holde meg på matta. Så jeg kan jo ikke slutte nå. Det bare fire dager igjen. De to siste dagene skal jeg på kurs hele dagen, så da har jeg noe å glede meg til og noe som tar fokus vekk fra kuren.

Jeg må føye til: irritabel. Det har jeg lest er vanlig, og det stemmer. Jeg er irritabel!

tirsdag 28. september 2010

Fastekuren - dag 5

I dag er alt ved det normale igjen. Jeg føler meg faktisk helt normal, ikke det energi-boost'et som de første dagene, men heller ikke dårlig, bare normal. Ikke så sulten i dag. For meg funker det å drikke saften hver gang jeg blir sulten, et stort glass, og så går det over. I går gikk jeg ut, uten å ha med saft, og det var nok ikke så lurt, spesielt ikke 4.dagen. Jeg er ikke lei saften ennå. Jeg liker den heller ikke, men den tjener sitt formål: å stille sulten.

Jeg syntes det går ganske lett dette. Jeg har sett denne YouTube videoen av Zoe som gjennomførte 16 dager. Hun omtalte den som "a walk in the park", men hun sammenlignet den med en fødsel, og det meste er vel lett i forhold til det... Jeg har skjønt at det er store variasjoner på hvordan man opplever fasten. Jeg vet ikke om det er fordi man ikke følger oppskriften godt nok, eller fordi man har mange avfallsstoffer som skal ut. Sikkert begge deler. Når det gjelder å følge oppskriften, er det i alle fall viktig å få ut dritten mest mulig effektivt, så ikke avfallsstoffene bare sirkulerer rundt i kroppen. Det er viktig å drikke nok (unngå magekramper), ha en god avføringste og drikke nok saltvann på tom mage hver morgen. Saltvannet går ikke igjennom nyrene, men går rett i fordøyelsen og kommer derfor også ut som avføring. Dette er den naturlig måten å foreta en tarmskylling på, som i dag også kan gjøre på spesielle klinikker.

I går tenkte jeg at tre dager er den optimale lengden på kuren, men ettersom avføringen min fortsatt er mørk om morgenen, er det tydelig at kroppen har mer som skal utskilles. Et annet mål er fargen på tungen. Hvitt belegg betyr at renselsesprosessen ikke er avsluttet. Først når tungen er klar og rosa er man ferdig, men det kan ta mer enn en kur. Min tunge er ikke helt hvit, men heller ikke klar og rosa.

Jeg har trent yoga i dag, og det er veldig godt forenelig med fasting. Jeg kunne virkelig merke effekten, hurtigere enn vanlig. Både fasting og yoga øker sirkulasjonen av energi i kroppen. Å trene yoga under fasten gir derfor synergi-effekt. Og når jeg først er igang, kan jeg likegodt få mest mulig ut av dette.

Kveld:
Huset lukter av den deiligste mat. Jeg tror han gjør det bare for å irritere meg. På den annen side, kanskje han bare er sulten. Man blir gjerne det på dette tidspunktet, og han er jo vanligvis ikke den ondskapsfulle typen. Gleder meg til jeg kan begynne å spise igjen. På den andre siden... håret mitt er deilig og mykt nå.... og huden er fortsatt som silke...og jeg kommer inn i buksene (noen i alle fall) jeg hadde før jeg var gravid! Jippi! Sitronsaft er godt. Nam, nam....

mandag 27. september 2010

Fastekuren - dag 4

Jeg hater å være sulten. Dette er ikke en god dag. Jeg har nesten bestemt meg for at 3 dager er den ideelle lengden på en slik fastekur, for meg i alle fall – MEN jeg skal gi gamle Stanley en sjanse til å bevise hva han er god for. Jeg har jo også lest at den fjerde dagen er verst, så forhåpentligvis blir det bedre igjen.

Dagen begynte ikke bra. Jeg våkna kl. 4.00 av at teen virket allerede. Sov deretter ikke særlig godt, og kl 6.30 våknet jeg og følte meg virkelig elendig, fullstendig tom og shaky. Jeg synes det mest logiske er at jeg mangla næring, men ifølge kuren er dette bare et tegn på at avfallstoffer sirkulerer i blodkarene. Jeg tror faktisk det stemmer, for etter en liter saltvann hadde passert fordøyelsen, følte jeg meg bra igjen. 

Jeg har akkurat oppdaget at man skal drikke 3 liter sitronsaft hver dag, jeg har kun drukket 2 liter. Jeg lurer på om det står forskjellige ting forskjellige steder. Men det skader nok ikke å drikke mer, for i dag har jeg vært mer sulten. 

Som en liten motivasjon til å holde motet oppe over den verste kneika, avslutter jeg med et sitat fra sitronsaftkuren (s 25):

”Over 80 % noterte ikke bare vektnedgang, men kunne fortelle om andre positive forandringer. I første rekke ble det nevnt en bedre almentilstand, finere hud, økt presentasjonsevne og at man følte seg i bedre humør. Andre nevnte blant positive forandringer at de hadde fått vakrere hår og negler, bedre søvn, bedre sirkulasjon og færre kroniske plager. Mange synes det var synd at kuren ikke er mer kjent, og neste alle ønsket å gjenta kuren ved en senere anledning.”

søndag 26. september 2010

Fastekuren - dag 3

Ikke noe drama denne dagen heller. Dette går overraskende lett. Jeg føler at jeg nesten kan slutte nå, men jeg har bestemt meg for å fortsette alle ti dagene, ellers kan jeg jo ikke vite hva det går ut på. Dessuten har jeg jo publisert dette på Facebook o.l., nettopp for å ha en større motivasjon til å fullføre.

Sult er fortsatt ikke et problem. Jeg savner kanskje å spise, sånn for hyggens skyld, men det er mer en mental greie. Jeg har heller ikke noen fysiske ubehagelige reaksjoner. Jeg har lest at man kan få hodepine, influensa-symptomer, kaste opp, magekramper osv., men jeg føler meg helt topp, bedre enn jeg vanligvis føler meg. Huden....wow, silkemyk. Høy energinivå, blir ikke så lett trøtt i løpet av dagen. Jeg føler mental klarhet og generell stort velvære, mere balansert og harmonisk. Jeg har ikke noe vekt, så jeg kan ikke veie meg, men jeg tror nok jeg har gått ned allerede. Det er faktisk vanlig å gå ned 5-10 kg i løpet av disse 10 dagene, avhengig av ens utgangspunkt. Sitat fra sitronsaftkuren:

"Erfaringene viser dette: 70 % av alle mennesker som gjennomfører hele kuren etter bruksanvisningen går ned 5 kg eller mer. Dette er overraskende når en tenker på at ikke alle som tar kuren er overvektige i det hele tatt! De fleste av disse går ned 3 -4 kg, men det forkommer også at undervektige øker i vekt. Dette kommer av at kuren i første omgang bringer hele organismens husholdning i likevekt – over- og undervekt er helt enkelt tegn på at det er noe som ikke stemmer i kroppen." 

Jeg har egentlig ikke så stor tro på dette som en slankekur. Selv om man nok går ned mye, vil man gå opp igjen hvis man bare går tilbake til det samme. Men hvis man følger opp med forbedrede vaner, kan det gi varige endringer. Det var heller ikke på grunn av vekten jeg gikk i gang med dette, men for å forbedre helsen generelt, fysisk som psykisk. Jeg følte at jeg trengte en hovedrengjøring etter litt for mye hygge og slapphet i barselperioden. Energiflyten i kroppen var stagnert litt, noen overflødige kilo var bare ett symptom. Jeg kunne se det på glansen i øynene, tørt hår, grå hår, småvondter i kroppen og generelt litt energiforlatt. Det er mange måter å få igang energiflyten på, faste er kun en av dem.

Stanley Burroughs påpeker at kuren gir mange fysiske forbedringer (fra The Master Cleanse):
  • dissolve and eliminate toxins and congestion that have formed in any part of the body
  • cleanse the kidneys and the digestive system 
  • purify the glands and cells throughout the entire body
  • eliminate all unusable waste and hardened material in the joints and muscles
  • relieve pressure and irritation in the nerves, arteries, and blood vessels
  • build a healthy blood stream
  • keep youth and elasticity regardless of our years

Det interessante med denne kuren er at jeg ser litt klarere hvilket forhold jeg har til mat. Jeg tenker flere ganger i løpet av dagen at jeg vil spise noe, i et brøkdel av et sekund før jeg husker at jeg ikke spiser. I dag savnet jeg som sagt hyggen, søndagsmiddagen. Og hvis jeg er litt rastløs eller kjeder meg, tenker jeg at jeg vil spise noe. Og på tidspunkter jeg pleier å spise. Det er ikke fordi kroppen trenger det. Jeg sitter ved bordet når de andre spiser, og mater til og med minstemann, uten at det er et problem. Jeg tror jeg ofte spiser ubevisst, for å dekke andre behov enn de reelt fysiske. Og sist men ikke minst: Jeg spiser vanligvis etter vaner og rutiner. Jeg håper jeg blir flinkere til å bryte noen av disse vanene og la kroppen/sulten få bestemme hva og når jeg spiser.

lørdag 25. september 2010

Fastekuren - dag 2

Ja, men dette går så det suser. Føler meg sprell levende. Litt problemer med å sove i går, høyt energinivå. Der jeg lå og ikke fikk sove, fikk jeg også en anelse panikk ved tanken om ikke å spise på så lenge. Hva har jeg begitt meg ut på? Men så tenkte jeg på Stanley Burroughs' ord, han som utviklet sitronsaftkuren:  "When you hear of a person dying after being lost in the woods or at sea for two or three days. It was not lack of food that caused his death, but it was panic and fear that killed him." Jeg tenkte også på Jericho Sunfire, tok en dyp innånding og så gikk det over.

Ettersom jeg sov så urolig og var oppe om natten, måtte jeg stå opp allerede kl. 5.30, fordi teen virket. Så kunne jeg likegodt gå i gang med saltvannet. Skal man virkelig drikke en hel liter? Litt ubehagelig, men det virker. Den neste timen skal man bare holde seg i nærheten av toalettet, og så er man "fit for fight" igjen.

Sulten. Tja, litt. Etter morgen-dusjen tenkte jeg: "Hmm... litt sulten, på tide med frokost... ... å, nei, jeg faster jo." Men det går over, litt sult kommer og går, men det er ikke noe problem foreløpig.

Tenkte jeg ville dele noen inspirerende bilder med dere. Mens jeg var gravid med Sebastian, var jeg 4 uker på et yoga og meditasjonssenter i Thailand. De hadde også detox-kurs. Jeg kunne ikke delta fordi jeg var gravid, men jeg snakket med de som fastet. En eldre dame fra Canada viste meg en bok om hvilke avfallsstoffer-stoffer en skitten tarm kan inneholder. Det var mildt talt sjokkerende. Se her:

Frisk tarm

Syk tarm


Den dritten kvitter man seg med når man faster, ikke alt første gang nødvendigvis, det kommer an på hvor stor drittsekk man er, he, he... Stanley Burroughs anbefaler at man faster 3-4 ganger i året. Ti dager er visstnok et forslag, man kan også gå helt opp til 40 dager (!), men det kommer an på ens behov. For de fleste er nok 10 dager nok, i alle fall første gang. Kuren heter på engelsk "The Master Cleanse".



fredag 24. september 2010

Fastekuren - dag 1

Kuren går ut på å drikke en kopp avførings-te hver kveld, en liter saltvann hver morgen, og all den sitronsaften og peppermynteteen man lyster i løpet av dagen - og ikke annet! Sitronsaften består av 2 liter vann, 2 dl nypresset sitronsaft, 8 spiseskjeer ahornesirup og en strøken teskje cayennepepper. Det sies at denne kuren kan gjennomføres selv om man jobber. Man kan også trene moderat. Her kan du finne utdypende informasjon på norsk om denne fastekuren: Sitronsaftkuren

Jeg tror bloggingen kan være en hjelp til meg, så jeg holder fokus på det jeg holder på med. Kan merke at det er godt for prosessen.

Ideen om at jeg skulle gjennomføre kuren, fikk jeg i går. Det har gått litt fort for seg, typisk meg. De siste dagene har jeg spist lite, for det meste frukt, og det passer nemlig fint med at man skal trappe ned før fasten, liksom man skal trappe langsomt opp igjen etter fasten. Jeg hadde ikke avførings-te i går kveld, så jeg drakk 15 ml medilax, et avføringsmiddel fra apoteket som vi hadde liggende. Det tror jeg funket fint, men jeg har kjøpt teen nå, og den skal drikkes i kveld.

I dag morges brukte jeg Maldon havsalt. Det skulle egentlig ha vært glaubersalt eller celtic salt, men det hadde ikke helsekostbutikken. Apoteket i morgen? Tja, tror havsalt er godt nok. Det skal være to strøkne spiseskjeer salt i en liter vann. Jeg har vært i butikken og kjøpte sitroner, cayennepepper, peppermyntete og ahornesirup. Jeg vet ikke om det var riktig type ahornesirup, det skulle ha vært type B, men det står ikke noe om hvilken type det er på flaska, så jeg håper den er ok. Ellers anbefales Madal Bal Natursirup, en blanding av lønne- og palmesirup. Det hadde de heller ikke i helsekostbutikken, men ahorne/lønnesirup er også anbefalt. Som avføringste har jeg blitt anbefalt te av merket Yogi som heter Get Reguler. Den fant jeg ikke, men jeg kjøpte i stedet Thea Go's avførende urtete. Ikke så lett å finne alle ingrediensene med andre ord, men jeg tror det er fint det jeg har. Det går i alle fall etter planen. Sitronsaften smaker utmerket og kverker sulten enn så lenge. Jeg føler meg lett i kroppen, og det er deilig. Hodet er dog litt tungt, hodepine er visstnok en av tegnene på utrensning. En annen ting jeg kan merke er røde kinn. Det sies, av det jeg har lest på nettet osv., at 3. og 4. dagen er de vanskeligste. Jeg har i alle fall hatt lite sult i dag og generelt hatt det godt.

Begynnelsen

I dag begynte jeg på sitronsaftkuren, en ti dagers renselseskur for kropp og sinn. Dette er første skritt i å endre kostholdet mitt. Hovedformålet med kuren er å fjerne lysten på usunn mat og komme i kontakt med kroppens egentlige behov. Jeg har trent yoga i mange år, og dette har holdt kroppen noenlunde i sjakk, men da jeg nå har to små barn og ikke har tid til å trene så mye, må jeg innrømme at kosten nok er ved å gjøre meg gammel tidligere enn forventet. Jeg har lenge hatt planer om å bli en spretten 80-åring, og speilbildet mitt kan fortelle meg at hvis det skal bli en realitet, må det skje noen forandringer. Problemet er at det alltid er så lett å finne unnskyldninger for hvorfor energien ikke er på topp. Tidligere har det vært arbeidet, og nå har det vært barna. Og når jeg alltid finner en unnskyldning, slår jeg meg til ro med at historien ikke er lenger. Men det er den.

Mitt utgangspunkt er at jeg ikke tror på leger, vitenskap, ernæringseksperter osv. Hvorfor? Fordi de aldri anerkjenner eksistensen av en åndelig virkelighet. Hele naturvitenskapen er basert på grunnidéer som jeg ikke er enig i. Derfor kan jeg ikke stole på det de sier, men må prøve å gjøre meg egne erfaringer. Jeg har kun lyttet med et halvt øre til "fakta" om at sukker er usunt osv. 

Så hva fikk jeg meg til å forandret mening? 

Det begynte med at jeg så video på YouTube om Jericho Sunfire, som gikk fra å være profesjonell rugby spiller i London til å leve av bare frukt, dernest bare væske og nå lysernæring AKA ”luft og kjærliget”! De fleste mener selvfølgelig at dette er bare tullball, alle mennesker må ha mat, men de fleste mennesker har også proppet hjernen full av såkalt vitenskap slik at de ikke lenger kan se skogen for bare trær. For mye kunnskap kan gjøre oss sneversynte. For meg gir det mening at folk kan leve uten å spise, og jeg har hørt om det mange ganger, men har alltid tenkt: Hva er poenget med det? Mat er ment å være en nytelse.

Det var helt til jeg så Jericho’s fortelling. Først da skjønte jeg at det ikke var et forsøk på å være overmenneskelig; han fulgte rett og slett bare kroppens signaler. For første gang i livet stolte han på kroppen fremfor alt han har lært om helse og ernæring. Det begynte med at han følte seg tung, oppblåst og deprimert. Han hadde kun lyst på frukt den dagen, så han gikk ut for å kjøpe frukt. Historien er lang, men poenget er at han fulgte sin intuisjon fra den dagen og i alle årene frem til i dag hvor han ikke spiser noe som helst.

Det neste som slo meg, er at min kropp er da heller ikke i balanse. Det forteller min intuisjon meg. På YouTube leste jeg om folk som har gjennomført den ti dager lange sitronfastekuren som sier at de mister lysten på usunn mat. Jeg visste akkurat hva de snakket om. Jeg har hatt flere opplevelser etter både yoga og kortere faster, hvor lysten på usunn mat forsvinner. Jeg har bare ikke opprettholdt dette, men falt tilbake i gamle vaner, mye fordi jeg ikke innså at alt jeg har lært om kosthold ikke nødvendigvis stemmer for meg. 

Ambisjonen med min 10 dagers fastekur er å finne tilbake til kroppens virkelige behov og holde meg der. Kuren er en kick-off på mitt nye kosthold. Jeg har ikke noe mål med hvor dette ender, annet enn at kroppen skal få bestemme fra nå av.