Lykkelig skilt

Som du sikkert har lagt merke til, er livet i kontinuerlig forandring. Før eller siden vil konstellasjonen som en gang var formålstjenlig, miste sin funksjon. Dette skjer i alle sider av livet: jobb, relasjoner, hjem, interesser mm.

Jeg mener vi både kan og bør trene opp evnen til å tilpasse oss slike nye omstendigheter. For når vi henger med på livets uforutsigbarheter, vil vi oppleve å leve i flytsonen. Det er der alt går din vei, og du nyter livet i fulle drag.

Akkurat nå er jeg opptatt av skilsmisser, som har fått et ufortjent dårlig rykte. Det vil jeg gjøre noe med! Derfor har jeg startet LykkeligSkilt på LineStrandvik.no

Jeg står for tiden midt i min egen skilsmisse. Vi var ikke gift, men samboere gjennom flere år og har to barn på hhv 2 år og 6 år. Bruddet oppleves som et skritt i riktig retning, derfor er det litt merkelig å høre at mange reagerer på nyheten med ”så synd”.

Det er tydeligvis en oppfatning blant mange at skilsmisser er “no´ dritt”, men slike endringer i familiekonstellasjoner kan gi positive ringvirkninger for alle involverte. Skilsmisser er ikke noe vi bør unngå, tvert imot mener jeg vi bør bli flinkere til å føle om forholdet fortsatt er riktig. Familielivet skal være mer enn en fasade. Vi trenger fysiske rammer, men må ikke undervurdere menneskelige behov for kjærlighet, frihet og vekst.

Jeg er forelsket

Det er like fantastisk å være forelsket som man drømmer om. Det er STORT å elske noen av hele sitt hjerte.

Men kontrasten til omverdenen er stor. Mens jeg svever rundt på rosa skyer og føler at jeg er akkurat der jeg skal være, subber folk bare videre rundt i sine daglige problemer og likegyldighet. Jeg opplever at få er i stand til å glede seg på mine vegne. Men jeg kan se mønsteret: Om de er i stand til å glede seg eller ikke, har ingenting med meg å gjøre, det sier bare noe om deres eget forhold til kjærligheten.

For eksempel får jeg høre ”Ja, bare det varer, Line.” Idealet for parforholdet og ekteskapet er for mange: Jo lenger det varer, desto bedre. Men er det riktig? Er det lengden på forholdet som avgjør kvaliteten av det? Eller er det intensiteten i kjærligheten? For det er ikke til å stikke under en stol at mange (og jeg vil påstå de fleste) langvarige forhold kjølner av med årene. Vi går til parterapi, sexterapi, ekteskapsrådgivning… you name it… for å prøve å vekke kjærligheten til live igjen. Men hva om det ikke er meningen det skal vekkes til live igjen? Hva om forholdet egentlig bare har gått ut på dato? Hva om det finnes andre mennesker det er meningen vi skal være sammen med nå, som utvikler oss i nye retninger? Kanskje møter vi dem aldri fordi vi jobber intens med hjertekompresjon og munn-til-munn på et haltende og skrantende forhold? Eller kanskje møter vi dem, men tør ikke gripe ut etter det som kunne ha blitt den store kjærligheten?

Jeg har ingen idealer om langvarige forhold, men om å leve et liv i kjærlighet og utvikling. Kjærligheten er ikke alltid der vi tror den er, og den kan dukke opp helt plutselig på uventede steder. Kunsten blir derfor å være årvåken og være der kjærligheten er.

Jeg føler langt inni sjelen at dette forholdet er riktig for meg. Og en ting er sikkert: uansett hvor lenge det varer, så er det SINNSYKT DEILIG AKKURAT NÅ! Og det er jo nå jeg lever.

Drit i erfaring - tenk nytt

Jeg ser verden som åndelig først og fremst, ikke fysisk. Ja jeg har en kropp og lever i en 3D verden som alle andre, men jeg identifiserer meg mer med min åndelige natur, med følelsene, tankene, opplevelsene. Alt utspringer fra den åndelige verden. Den fysiske verden er bare toppen av isfjellet. Alt fysisk har en åndelig natur og det finnes mange åndelige dimensjoner som ikke er manifestert i fysisk form. For eksempel eksisterer det på det åndelige plan gardiner lagd av vafler (fordi så snart man tenker en tanke om noe, eksisterer idéen), men det finnes jo ikke gardiner lagd av vafler, såvidt jeg vet...

Det er den åndelige verden som er den egentlige virkeligheten. Alt starter her. Alt fysisk er skapt av noe åndelig. Og her må jeg gi et eksempel fra den moderne verden: Det er følelser som skaper hormoner og ikke omvendt som de fleste tror! Kan det være så vanskelig å se? Ja, jeg vet at du reagerer følelsesmessig på å innta hormoner, fordi alt fysisk som sagt inneholder en åndelig del, men når kroppen selv produserer hormoner, er dette ikke tilfeldig. Hormoner er rett og slett materialisering av følelser.

Vi kan påvirke det fysiske ved å forandre måten vi tenker på. Vi gjør det faktisk hele tiden. Vi skaper det vi tenker. Og ettersom vi ikke bruker fantasien vår så veldig mye, går vi ofte i sirker, vi tenker det samme og det samme og skaper det samme og det samme. Hvis du noensinne føler deg fastlåst, så husk: Det skal kun en tanke til for å sette deg fri. Så snart du tror på muligheten for en forandring, begynner det å flytte på seg.

"The sky is the limit" gjelder for de færreste ennå. Det er troen på hva som er mulig som setter begrensinger for oss. Vi tror ikke det er mulig, og dermed blir det ikke mulig. Erfaring er positivt ladet, men la deg ikke lure. Erfaring er noe av det farligste som finnes. Hvis du tror at ting er som det var sist gang, så BLIR DET DET! Pass deg for mennesker som påstår de har erfaring. Hold deg til de som sier de ikke vet en dritt. De kan nå langt. Erfaring og stivsinn går hånd i hånd - eller rettere sagt triller av gårde i rullestol, for er det noe som gjør kroppen stiv, så er det stive tanker! Der fikk du svaret på den evinnelige gåten om ungdommens kilde i samme slengen. Vel bekomme!

Jeg elsker de gamle eventyrene, for de gjemmer på mye visdom. Her møter vi hekser, feer og ånder i flasker som deler ut ønsker. Sannheten er at man alltid får ens ønsker oppfylt hvis man tror på dem. Dette er trikset bak sjamaner og heksedoktorer: De har ingen overnaturlige krefter (døh!), men så lenge folk tror på dem, så blir det virkelig allikevel. Det du tror hjelper, det hjelper. Gjør det du tror på, men for Guds skyld: tror på deg selv, for Gud begynner å bli sliten av å oppfylle alle bønner i tide og utide. For Gods sake: Give the man a break! He, he....

Spenning og avspenning - balansert

Jeg leser en bok jeg fikk fra Swami Vivekananda Yoga Prakashana, da jeg for noen år siden gikk på yogalærerkurs der. Boken heter New Perspectives in Stress Management og har noen utrolig gode poeng.

Blant annet kjenner jeg meg veldig igjen i følgende: Det moderne mennesket hverken har tid til å hvile eller trene nok. Det er stikk i strid med yogafilosofien, hvor helse nettopp oppnås gjennom en kombinasjon av aktivering og hvile, begge er essensielle. I en serie med påfølgende aktiverings- og avslapningssekvenser, oppnås en stadig dypere grad av avspenning. Saken er at de fleste av oss ikke er bevisst alle spenningene vi har i kroppen, derfor greier vi heller ikke å slappe av. Etter en øvelse hvor en muskelgruppe aktiveres, får man større bevissthet i denne delen av kroppen, så når avspenningsøvelsen kommer, er man faktisk i stand til å slappe mer av enn før. For hver runde er man i stand til å slappe mer av. Det krever dog lang trening å virkelig kunne slappe helt av.

Videre kjennetegnes det moderne mennesket av hypoaktivitet (sløvhet) på det fysiske plan samtidig med en hyperaktivitet på det mentale plan. Overaktivitet i hjernen anses nok ikke for et like stort problem i vår kultur som i India, da de har andre verdier enn oss. I Østen handler det mer om å være i balanse med seg selv, mens vi i større grad fokuserer på hva vi oppnår i livet, av materiell velstand, status, karriere, familie osv. Høy mental aktivitet er absolutt en positiv utvikling, som har gjort oss i stand til å skape ny teknologi og nye løsninger i samfunnets mange sektorer. Problemet oppstår imidlertid når vi ikke greier å slå av hjernen. Når den kjører rundt i de samme baner og når bekymringer blir irrasjonelle. Når hjerneaktiviteten ikke engang stopper om natten, da er det ikke nyttig lenger, men derimot sykelig. Jeg tror alle psykiske lidelser vi ser i dag, er bare toppen av isfjellet. De fleste hjerner er ute av kontroll.

Men denne kontrollen kan gjenvinnes. På samme måte som man kan være fysisk sterk og samtidig være god til å slappe av, kan man også være mentalt sterk og samtidig kunne koble ut når hjernen bare er i veien. Dessuten fører denne konstante aktiviteten til tretthet. Uten tilstrekkelig hvile, blokkeres flyten av energi i kroppen, ergo synker energinivået. Yogaen erkjenner at mentale spenninger og fysiske spenninger er to sider av samme sak. Du kan ikke ta fatt i én uten at den andre påvirkes. Derfor kan man få psykiske reaksjoner av de tilsynelatende enkle og harmløse fysiske øvelsene. På ovenfornevnte yogaskole, lærte jeg et program som kalles syklisk meditasjon. Dette programmet er utviklet til såkalte executives, altså et bedriftsrettet program. Det var nærmest banalt enkelt, men jaggu var det effektivt. Jeg prøvde det på noen bedrifter og kommuner i Telemark og ble overrasket over enkeltes kraftige reaksjoner.

Å få god fysisk og psykisk helse er såre enkelt. Det er bare å balansere mellom aktivitet og hvile på alle plan. Det som gjør det enda enklere, er at kroppen kontinuerlig signaliserer hva den har behov for, hva det er for mye av og hva det er for lite av. Så hvorfor tar vi ikke kroppens signaler på alvor? Hvorfor tar vi ikke bedre vare på oss selv? Jeg foreslår følgende:

• Jeg tror de færreste prioriterer seg selv høyt nok. Det er nærmest etisk feil å sette seg selv først. Ironisk nok er man mer tilstede for andres behov når ens egne er dekket, så det minst egoistiske er å prioritere seg selv fra begynnelsen av. 
• For det andre stoler vi ikke på oss selv. Vi gjør det andre forteller oss, til tross for at kroppen sier noe annet. Og her er vi inne på et område jeg brenner veldig for, men det må bli en annen dag...

Omgivelsene speiler oss

Av og til opplever vi noe vi ikke ønsker å oppleve. Da føler vi oss som offer for omstendighetene. For noen er dette nærmest en kronisk tilstand, for andre hører det til sjeldenhetene. Uansett, hvis vi hadde tatt oss tid til å se litt nærmere på det som så "tilfeldig" og "urettferdig" har hendt oss, hadde vi oppdaget at det ikke finnes hverken tilfeldige eller uheldige omstendigheter. Alt er til ditt beste. Kan du tro det? Hvis du hadde trodd det, ville det umiddelbart ha fjernet all frykt i deg. Den tid den glede...

Byron Katie har et fortreffelig verktøy til å undersøke disse motforestillingene vi har. Dette verktøyet har jeg brukt mange ganger og blitt klokere på hvorfor jeg opplever det jeg gjør, og hva jeg skal lære av det. Metoden heter døm din nabo. Som regel er det jo de andre som er dumme og burde forandre seg. Vi er eksperter i å dømme hverandre, men i virkeligheten forteller dette mer om oss selv enn om dem vi dømmer. Dette har Byron satt i system. 

Første oppgave er å beskrive hvem eller hva som gjør deg irritert, sint, bedrøvet, skuffet, redd, forvirret, frustrert e.l. Denne delen av oppgaven skal man ikke hoppe lett over. Her skal man virkelig øse ut og ikke prøve å legge noe i mellom. Jo saftigere uttalelser, desto mer vil du lære om deg selv. Det neste skrittet er understreke alle uttalelser som føles sterkest. Begynn med de uttalelsene som skaper flest negative følelser i deg og besvare følgende fire spørsmål pr uttalelse:

1. Er det sant?

2. Kan du virkelig vite at det er sant?

3. Hvordan reagerer du når du tenker den tanken?

4. Hvem ville du ha vært uten den tanken?

Hvis du svarer ærlig på nr.1 og nr. 2 vil du oppdage at dine påstander sjelden er basert på fakta, men i stedet er produkt av din egen fantasi...

Når du i tillegg oppdager, ved nr. 3 og nr. 4,  hvilke negative innflytelse disse tankene har på hvordan du føler og agerer, begynner du å skjønne at kilden til all elendigheten du opplever, er ingen andre enn deg selv! Og det er jo gode nyheter, for det er ingen andre enn deg selv du kan forandre på. Ikke fall i offer-fellen igjen med å synes synd på deg selv eller bli tynget av skyldfølelse. Offertankegang er eskapisme, din ubevisste måte å slippe å ta ansvar. Vær smartere enn det. Først når du tør å ta ansvar for det du føler, for at du selv har skapt det, kan du bli fri til å skape noe annet!

Har du gjort undersøkelsen riktig, noe som sannsynligvis er lettere ved å ha en god coach, vil den siste delen kunne avsløre mye. Siste del heter vend det om. Det vil si at du skal vende utsagnet. Anne elsker meg ikke, kan bli til: Jeg elsker ikke meg selv eller Jeg elsker ikke Anne.  Prøv deg frem med ulike varianter. Hvis en av de vendte utsagnene føles like riktig eller riktigere har du truffet spikeren på hodet.

Ja, omgivelsene speiler oss virkelig. "It takes one to know one" eller som det heter på bedre norsk: "Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget". Det er så sant som det er sagt.

Fastekuren - epilog

Takk til alle som har fulgt meg her på bloggen og på Facebook!
Det var to grunner til at jeg offentliggjorde denne reisen:

1. For å forplikte meg selv til å fullføre
2. For å inspirere andre

Jeg tviler på at jeg hadde fullført hele kuren hvis jeg ikke hadde offentliggjort den. Jeg mente jeg hadde renset ut alt etter 4-5 dagen, men i ettertid kan jeg se at jeg ikke var ferdig. Nå tror jeg heller ikke ti dager var nok til å rense opp i alt, så jeg har lyst til å gjenta kuren på et senere tidspunkt.

Jeg har lagt ved all nødvendig informasjon om sitronsaftkuren til de som vil prøve. Jeg håper jeg har inspirert andre, enten til å gjøre det samme eller til å investere i helsa på en annen måte. I disse dager hvor man kan få kjøpt alt mulig for alt mulig, er det lett å glemme de naturlige metodene til sunnhet. Jeg synes fysisk velvære har utrolig mye å si for livskvaliteten. Selv om flertallet av oss daglig opplever fysisk ubehag, stivhet eller smerte, mener jeg ikke dette er vår naturlige tilstand. Vi unnskylder oss ofte med alder, men det finnes alltid noen på samme alder som har det bedre, så det kan ikke være hele grunnen. Jeg tror folk flest bare ikke vet hvordan de skal kvitte seg med det og/eller de tror det er vanskelig å gjøre noe med det. Nettopp derfor synes jeg det er spennende å dele litt av min erfaring og vise hva man kan oppnå med alternative metoder.

Min lidenskap er å formidle sammenhengen mellom kropp og sinn. Bevisstheten er nøkkelen til sunnhet og velvære. Du ser kanskje faste som en fysisk begivenhet, men hvis du faster selv, vil du nok oppleve at det er tanker og følelser du må forholde deg til som du vanligvis dulmer med mat. Noen yoga-sentre kombinerer også fastekurer med stillhet. De fjerner alle ytre stimuli som kontakt med andre mennesker, tv, pc, bøker og musikk, for å sørge for at den fastende ikke flykter fra prosessen. Det er lett å tro at det er mangel på mat som forårsaker irritasjon, frykt, kraftløshet etc., men når du flere dager senere i prosessen har det bra igjen, selv om du fortsatt ikke har spist noe, blir det tydelig at negative følelser bare har vært dulmet med mat. Først når man tør eie disse følelsene, kan man gi slipp på dem.

Jeg føler meg naturlig nok lettet. Jeg har det også på samme måte som etter jeg har vasket gulvet: Ikke gå inn med skitne sko. Jeg har ikke lyst til å ødelegge denne gode følelsen og er derfor mer påpasselig med å lytte til kroppens signaler. Jeg føler meg også mer harmonisk enn før. Det er som om verden i det hele tatt har blitt bedre. Den virkeligheten vi opplever er en refleksjon av vår bevissthetstilstand. Så hvis du vil forandre verden:

"If you wanna make the world a better place
Take a look at yourself and then make a change"

tra, la, la....

Fastekuren - dag 12

Appelsinsaft hele dagen i går var litt nedtur, både fordi det ikke er særlig mye bedre enn sitronsaft og fordi jeg ikke hadde kjøpt nok appelsiner...

I dag starta jeg dagen med appelsinsaft og har spist grønnsakssuppe to ganger, siste gang med knekkebrød og litt pasta. Det var ikke så opptur å spise vanlig mat som jeg hadde trodd. Den største oppturen er den følelsen av velvære jeg har, på alle plan. Jeg fabler allerede om å gjenta kuren, men hvis jeg kommer igang med yoga igjen, trenger jeg det kanskje ikke. De siste årene har jeg kun undervist og det gir meg ikke samme utbytte som å trene selv. Både yoga og faste øker energiflyten i kroppen. Det er som en rus, av den gode slagsen for det er ingen bivirkninger.

Jeg kan merke at det er mer som kunne vært rensa ut, og tunga er ikke helt rosa. Belegg på tunga betyr at det fortsatt er avfallsstoffer inni organene. Men den ser bedre ut enn før, så litt renere har jeg blitt. Stivheten i nedre del av ryggen er ikke helt vekk, men mye bedre. Magen føles veldig bra, til tross for at jeg avslutta dagen med 100 g sjokolade. He, he... sjokolade står ikke i Stanley's oppskriften, men han legger opp til at man skal kutte ut kjøtt og melkeprodukter for godt, og det har jeg ikke planer om. Intensjonen var at kroppen skulle velge, og kroppen min vil fortsatt ha sjokolade. Men jeg tror helt sikkert jeg blir flinkere til å lytte til kroppen etter dette, spesielt når jeg har sett hvor lite det skal til for å stille sulten. Jeg har blitt mer bevisst om forskjell på reell sult og når "hjernen" synes jeg skal spise. Jeg har skrevet at jeg ønsket å fjerne "suget etter mat som ikke er bra for meg". Dette suget kommer ikke fra magen, men kan være kjedespising, trøstespising etc. Faktisk tror jeg ikke dette suget nødvendigvis er problemet, men at jeg har spist litt for mye etter klokka. Det er viktig å gi fordøyelsesessystemet en pause en gang imellom. Hvis jeg ikke har lyst på mat, skal jeg stole på kroppen og vente med å spise til jeg blir sulten. Den klarer seg utmerket godt uten mat, lenger enn jeg trodde.

Magen har det veldig bra nå, og det er bare så deilig. Ikke oppblåst eller tyngdefornemmelse, som jeg veldig ofte følte før. Jeg tipper jeg har gått ned 5-6 kg. Jeg har ingen vekt, som sagt, men jeg kan se det på tøyet. 

Jeg kunne godt ha fasta lenger, for det gikk veldig fint de siste dagene, men det var jeg slett ikke innstilt på denne gang. Kanskje blir det en annen gang? Vi får se. Dette har i alle fall gitt meg en god start på en ny periode i livet. Jeg er veldig glad jeg gjorde det.