Spenning og avspenning - balansert

Jeg leser en bok jeg fikk fra Swami Vivekananda Yoga Prakashana, da jeg for noen år siden gikk på yogalærerkurs der. Boken heter New Perspectives in Stress Management og har noen utrolig gode poeng.

Blant annet kjenner jeg meg veldig igjen i følgende: Det moderne mennesket hverken har tid til å hvile eller trene nok. Det er stikk i strid med yogafilosofien, hvor helse nettopp oppnås gjennom en kombinasjon av aktivering og hvile, begge er essensielle. I en serie med påfølgende aktiverings- og avslapningssekvenser, oppnås en stadig dypere grad av avspenning. Saken er at de fleste av oss ikke er bevisst alle spenningene vi har i kroppen, derfor greier vi heller ikke å slappe av. Etter en øvelse hvor en muskelgruppe aktiveres, får man større bevissthet i denne delen av kroppen, så når avspenningsøvelsen kommer, er man faktisk i stand til å slappe mer av enn før. For hver runde er man i stand til å slappe mer av. Det krever dog lang trening å virkelig kunne slappe helt av.

Videre kjennetegnes det moderne mennesket av hypoaktivitet (sløvhet) på det fysiske plan samtidig med en hyperaktivitet på det mentale plan. Overaktivitet i hjernen anses nok ikke for et like stort problem i vår kultur som i India, da de har andre verdier enn oss. I Østen handler det mer om å være i balanse med seg selv, mens vi i større grad fokuserer på hva vi oppnår i livet, av materiell velstand, status, karriere, familie osv. Høy mental aktivitet er absolutt en positiv utvikling, som har gjort oss i stand til å skape ny teknologi og nye løsninger i samfunnets mange sektorer. Problemet oppstår imidlertid når vi ikke greier å slå av hjernen. Når den kjører rundt i de samme baner og når bekymringer blir irrasjonelle. Når hjerneaktiviteten ikke engang stopper om natten, da er det ikke nyttig lenger, men derimot sykelig. Jeg tror alle psykiske lidelser vi ser i dag, er bare toppen av isfjellet. De fleste hjerner er ute av kontroll.

Men denne kontrollen kan gjenvinnes. På samme måte som man kan være fysisk sterk og samtidig være god til å slappe av, kan man også være mentalt sterk og samtidig kunne koble ut når hjernen bare er i veien. Dessuten fører denne konstante aktiviteten til tretthet. Uten tilstrekkelig hvile, blokkeres flyten av energi i kroppen, ergo synker energinivået. Yogaen erkjenner at mentale spenninger og fysiske spenninger er to sider av samme sak. Du kan ikke ta fatt i én uten at den andre påvirkes. Derfor kan man få psykiske reaksjoner av de tilsynelatende enkle og harmløse fysiske øvelsene. På ovenfornevnte yogaskole, lærte jeg et program som kalles syklisk meditasjon. Dette programmet er utviklet til såkalte executives, altså et bedriftsrettet program. Det var nærmest banalt enkelt, men jaggu var det effektivt. Jeg prøvde det på noen bedrifter og kommuner i Telemark og ble overrasket over enkeltes kraftige reaksjoner.

Å få god fysisk og psykisk helse er såre enkelt. Det er bare å balansere mellom aktivitet og hvile på alle plan. Det som gjør det enda enklere, er at kroppen kontinuerlig signaliserer hva den har behov for, hva det er for mye av og hva det er for lite av. Så hvorfor tar vi ikke kroppens signaler på alvor? Hvorfor tar vi ikke bedre vare på oss selv? Jeg foreslår følgende:

• Jeg tror de færreste prioriterer seg selv høyt nok. Det er nærmest etisk feil å sette seg selv først. Ironisk nok er man mer tilstede for andres behov når ens egne er dekket, så det minst egoistiske er å prioritere seg selv fra begynnelsen av. 
• For det andre stoler vi ikke på oss selv. Vi gjør det andre forteller oss, til tross for at kroppen sier noe annet. Og her er vi inne på et område jeg brenner veldig for, men det må bli en annen dag...